lørdag 30. juni 2012

SÅRBARHET

Å VÆRE SÅRBAR  -SVAKHET ELLER STYRKE?


 
PUBERTET
av
Edvard Munch


HVIS JEG VISER MEG SÅRBAR

-SVEKKER ELLER STYRKER DET MIN PERSON I ANDRES ØYNE? 

-SVEKKER ELLER STYRKER DET MITT EGET SELVBILDE?










Sårbarhet er substantivet som kommer av adjektivet sårbar. I ordbøker er sårbar definert som noe/noen som lett (kan) såres, følsom, ømfintlig.

Altså innehar noe/noen som er følsom, ømfintlig eller lett lar seg såre eller påvirke, en sårbarhet.

Etter å ha lest flere definisjoner får jeg en klar oppfatning om at ordet er negativt ladet. Dette forsterkes når jeg leser den engelske definisjonen av ordet sårbar, altså vulnerability:


"Vulnerability refers to the inability to withstand the effects of a hostile environment"

På norsk blir det noe slik som:
Sårbarhet viser til den manglende evne å motstå effektene av et fiendtlig miljø...
 
Noe forundret må jeg da ut i fra disse definisjonene tolke ordet sårbarhet slik at det å ha en sårbarhet i seg er noe negativt. En svakhet eller brist...
 
Mens definisjonen av ordet sårbarhet er konkret slik som over, vil jeg forholde meg til ordet sårbarhet som et abstrakt begrep.
Dette gjør det mulig å tenke rundt sårbarhet på en mer helhetlig måte og slik bevege seg vekk fra "ordbok-definisjonen". Da er det mulig å stille spørsmål ved om sårbarhet i et større perspektiv faktisk er bare negativt.
 
Dette gir meg rom til å stille meg sjøl disse tre spørsmålene
  1. Er det en styrke eller en svakhet å være sårbar?
  2. Svekker eller styrker det min person i andres øyne hvis/når jeg viser sårbarhet?
  3. Svekker eller styrker det mitt eget selvbilde hvis/når jeg viser sårbarhet?


La meg før jeg går inn i de tre spørsmåleneleke meg litt rundt denne tanken:
- hvis jeg har evne til å føle smerte eller sorg, har jeg også evnen til å føle glede og lykke...
  • Sier ikke jeg da at jeg ikke bare er svært mottagelig for negativ påvirkning, men også positiv påvirkning?
  • Kan jeg da si at å være sårbar handler om å føle? Føle med magen og hjertet, og ikke med hodet eller intellektet? Ikke ved å rasjonalisere?
  • Sier jeg egentlig at det å være sårbar handler å være mottagelig for å føle både på godt og vondt?
  • Er det nødvendig å kunne føle helt og fullt på smerte og tristhet for også å kunne nyte glede og lykke?

Noen ord som falt meg inn nå når jeg begynte med denne tankeprosessen rundt sårbarhet er:
 


 
På tross av at jeg kanskje ikke i utgangspunktet har noe positivt forhold til ordet sårbarhet, dukker altså ord som ærlig, usminka, ekte og mottakelig opp. Ord som jeg nok i stor grad føler er positivt ladet.

 
Da kan jeg gå tilbake til det første spørsmålet:
 
Er det en styrke eller svakhet å være sårbar?
 
Hvis jeg holder fast på min tidligere tanke om at man ved å være sårbar og mottagelig for negativ påvirkning også er mottagelig for positiv påvirkning, vil jeg si at sårbarhet er positivt
-så fremt det er en viss balanse i det.
Eksempelvis blir jo den smerten og sorgen til noen jeg er glad i også min smerte og sorg, og det samme gjelder jo da også glede og lykke. Jeg gleder meg sammen med dem jeg er glad i når noe positivt hender dem.

Men jeg tenker at også her, har ikke vi mennesker en felles tolking eller forståelse av begreper. Derfor tenker jeg at selv om noen sikkert er enig med meg i dette, er det minst like mange som er uenig
-og ikke minst mange som befinner seg et sted i mellom.
På mitt spørsmål om det svekker/styrker min person eller karakter i andres øyne hvis/når jeg viser meg sårbar, kan jeg bare reflektere utfra hvordan jeg ser på at de rundt meg når de viser seg sårbar.

Da dukker to spørsmål opp som kanskje burde kommet mye tidligere

-hvordan viser vi oss sårbar?
-hvordan viser jeg meg sårbar?


Jeg tenker at selv om jeg har sagt at det å være sårbar kanskje også innebærer å kjenne på positiv påvirkning, tenker jeg at utfordringen i å vise meg sårbar utad handler om å vise at noe påvirker meg negativt.
Å le og smile til mine omgivelser er mye lettere enn å gråte og vise motløshet. Derfor tenker jeg at å vise sårbarhet først og fremst kanskje handler om en form for styrke til nettopp å vise det nakne og ærlige tungsinn, smerte eller frykt som er der.




Tanketråd:
Det snakkes om en såkalt facebook-kultur der det handler om å framstille sitt liv og sin person kun i rosenrøde og positive vendinger
-kanskje er det sårbarhet dette handler om?
-kanskje handler det nettopp om at vi ikke ønsker å vise vår sårbarhet?





 
En annen tanke rundt hvordan sårbarhet gir seg utrykk er at man kanskje evner i stor grad å leve seg inn i sine omgivelser.
Evnen til empati, altså å sette seg inn i noen andres følelser og kjenne på dem, er kanskje en del av det å være sårbar
-eller kanskje heller et resultat av at man er sårbar og lar seg påvirke...
 
Hvordan jeg påvirker mine omgivelser, er ikke enkelt å svare på. Det jeg kan si er at jeg ikke ser ned på de rundt meg som gråter eller er ærlig på at de har det tøft, og å ha evnen til å være empatisk ser jeg på som en viktig del av å være medmenneske.

 
Da er vi kommet til det siste og mest personlige spørsmålet:

Svekker eller styrker det mitt eget selvbilde hvis/når jeg viser sårbarhet?

Denne selvransakelsen har jeg tenkt å foregå i et litt mindre offentlig rom, nemlig inne i hodet mitt og kun med meg sjøl som publikum.
Men som et ledd i denne selvransakelsen stiller jeg meg følgende spørsmål
  • viser jeg min sårbarhet?
  • aksepterer jeg at jeg som menneske har en sårbarhet i større eller mindre grad?
  • ser jeg på min egen sårbarhet som en styrke eller svakhet?
  • hvordan oppleves det når/hvis noen ser meg gråte og være sårbar?
  • kan jeg oppfattes sårbar av andre, men i svært liten grad faktisk dele mine fortvilelser?
    Og hvis det er tilfelle, sier det da noe om mitt synspunkt på egen sårbarhet?
  • kan jeg vise meg sårbar, men ikke så mye at jeg føler meg naken eller ubeskytta?
    Og er jeg da i så fall ærlig i min sårbarhet?
    Og er det å være ærlig i min sårbarhet kanskje kun et tema ut fra hvorvidt jeg er ærlig ovenfor meg selv?
  • kan jeg akseptere sårbarheten til de rundt meg, men ikke min egen?


Jeg tenker at og ikke vise eller forholde seg til sin egen sårbarhet, kan være en form for beskyttelse.
Hvis jeg for eksempel ikke viser mine følelser har jeg kanskje en ide om at jeg ikke lar meg påvirke i så stor grad også, og slik slipper å forholde meg til dem.



Jeg tenker også at og ikke vise eller forholde seg til egen sårbarhet, kan være et nødvendig verktøy for å mestre visse situasjoner.
Hvis jeg står oppe situasjoner eller faser som krever enorm tilstedeværelse og mye krefter av meg,  er det kanskje nødvendig å beholde en konstruktiv og rasjonell kontroll gjennom denne prosessen.




Men så kommer det kanskje et punkt der det er nødvendig å slippe kontrollen og legge vekk konstruktiv og rasjonell tankegang.

Kanskje er det nødvendig "og vise seg svak" for også å være sterk?
Slik blir ikke det å være sårbar eller vise sårbarhet en svakhet, men et hjelpemiddet for å være sterk.

Kanskje blir jeg både mer fullstendig som menneske og i større harmoni med meg sjøl og omverden ved å anerkjenne at det ligger styrke i å være sårbar, såvell som å være fornuftig og rasjonell?

Jeg velger bevisst å bruke ordet styrke nå når jeg forsøker å sammenfatte denne tankeprosessen. Det gjør jeg fordi dette påvirker og lader hvordan jeg, og kanskje også du som leser, oppfatter sårbarhet framover. Jeg bruker det for å påvirke både mine egne og dine assosiasjoner når vi skal forholder oss til sårbarhet.
Ordet styrke er et ord som for meg er veldig positivt ladet. Ved å sette dette ordet sammen med sårbarhet håper jeg å skape, om ikke en ren positiv ladning i ordet sårbarhet, så en større balanse 
-der det er rom for at det ligget mye godt i og både vise og akseptere den sårbarheten vi har inne i oss.

Fordi
jeg har et inderlig ønske om at det skal være rom for sårbarhet
-både ovenfor meg selv og mine omgivelser.
Fordi
jeg har et inderlig ønske om at det å vise sårbarhet ikke skal oppleves som svakhet
-hverken av meg sjøl eller mine omgivelser.


HVIS JEG GRÅTER

"STERKE TÅRER"
Foto: Kjersti S. Øverbø

Hvis jeg gråter
-vil du se ned på meg?
Hvis jeg viser min smerte
-vil du snu ryggen til meg?
Hvis jeg setter meg rett ned uten å vite hvilken retning jeg skal gå
vil du la meg forbli retningsvill?
Hvis jeg viser meg sårbar
-vil du fortsatt se på meg som dine like?

Hvis jeg gråter
vil jeg miste min egen følelse av verdi?
Hvis jeg viser smerte
-vil jeg klare å starte egen helbred?
Hvis jeg mister mitt kompass
-vil jeg klare å finne retningen igjen?


Hvis jeg anerkjenner min egen sårbarhet
-vil jeg kanskje bruke speilet til å se,
virkelig se på den jenta
som før kun har brukt speilet for å ta på mascaraen og leppestiften
sette på seg sin maske
for å møte verden

-ANNABEL-
-JUNI 2012-




En tanke som plutselig kom nå helt på slutten:


-JEG ER NOK FAKTISK PÅ MITT MEST KREATIVE FØRST
NÅR JEG LAR MIN SÅRBARHET FÅ PLASS I MEG...



Bildet "STERKE TÅRER" er lånt fra bloggen LA t a n k e n e f  a r e.
Her er kobling til denne bloggen hvor det er utrolig mange fine bilder og tekster:








Har du tanker rundt det du har lest som du har lyst å dele med meg?
Du er hjertelig velkommen til å legge igjen en kommentar under innlegget,
eller sende meg en mail på mail-adressen under:

annabel.corner@gmail.com


Annabel

1 kommentar:

  1. Anne Folstad Hagen1. juli 2012 kl. 22.22

    Så fint Annabel! Det er vel grader av sårbarhet, som alle andre egenskaper. Blir det for mye blir det vanskelig, blir det for lite blir det også vanskelig. Men en passe grad av sårbarhet er nok, som du sier, viktig for å kunne føle empati og OPPFØRE seg som folk imot andre :)

    SvarSlett